Byens beste nabolag blir bedre og bedre

– Beklager en dårlig spøk, men oppgaven er vel også å slippe sola inn?

– Ja, selvsagt. Å forvalte de stedlige kvalitetene som lys, luft, variasjon og eksisterende landskapskvaliteter er sentrale deler av vår oppgave, svarer Kjell Hafnor.
– Det er viktig å finne en god balanse mellom offentlige krav og herlighetsverdier, nabolag og rekreasjon, følger Kieran på, og sol- og skyggeforhold er en naturlig del av dette bildet. Det blir fin morgensol i uteområdene langs Diagonalen, og ettermiddagssolen fyller gårdsrommet mellom byggene med lys.

– Hvilke andre stedlige kvaliteter tar dere vare på?

– Vi befinner oss i et historisk og eksisterende landbruksområde, og vi gir et vink til historien ved å ombruke steingjerdene som befant seg på tomten før opparbeidelse, forklarer Kjell. – De er minner om den tidligere eiendomsstrukturen og er en del av den historiske konteksten til området.

– Hvordan angriper dere denne typen oppgaver?

– Vi tar et helhetlig blikk på gårdsrommet, forteller Kieran. Dette er et privat område som er planlagt med «lag på lag» av infrastruktur og elementer som gir en helhetlig løsning. Det handler blant annet om gangveier, sittesoner, lekesoner og bruk av vann som ressurs.

– Vann som ressurs?

– Ja, prosjektet inkluderer nedsenkede grøntarealer som flomveier, regnbed og fordrøyningsarealer for regnvann,
bekrefter Kieran, dermed blir dette en del
av gårdsrommets samlede uttrykk.

– Hvordan beveger man seg i fellesområdet?

– En sentral hovedgangvei knytter gårdsrommet sammen, utdyper Kjell. Det gir enkel adkomst til alle innganger. Aktiviteter og oppholdssoner plasseres på begge sider av hovedgangveien slik at de er lett tilgjengelige. Oppholdsarealene gir rom for å slappe av, leke, møte venner eller trene.

– Det er godt med sykkelparkeringer på området pluss en egen stasjon for Bysykkel i nordenden av Jåtunparken, følger Kieran på.

– Hvordan blir beplantningen?

– Området skal være interessant hele døgnet og hele året, og en grønn akse definerer gårdsrommet med plener, trær, busker og stauder. Dermed skapes gode mikroklimatiske forhold som gjør det godt å være ute,
forklarer Kjell.

– Trær er brukt som et element som også gir et vink til historien med plassering i rekker i gårdsrommet. Det er en viktig landskapskvalitet som fortsatt kan sees i naboområdet. Disse trærne brukes også som vindskjerming på gårdsrommet, noe som skaper et enda finere fellesområde.

– Hva med lekeområder?

– Det er regulert seks lekeområder i Jåtunparken, sier Kieran. – Det blir hinderløyper, sklier og apparater for klatring. De mindre installasjonene får et naturlig uttrykk og er ikke de standard lekeapparatene.

– Det er viktig å ikke se på lekeplasser som bare plasser for lek. Dette er også sosiale soner for beboerne. Det er områder som egner seg til en liten piknik for eksempel.

– Hvordan blir overgangene mellom det som er felles og det private?

– Igjen spiller beplantning en sentral rolle, forklarer Kjell, plantefelt med hekk, stauder og prydgress sammen med skillevegger av tre gir ekstra skjerming.

– En ekstra kvalitet er den glidende overgangen fra den private hagen til nabolagsparken. Den blir nesten som et «gratis» tilleggsareal for beboerne i Jåtunparken.

I dette prosjektet har hun jobbet mest sammen med Ida Didrichsen og Fabián Fernández.

– Den største utfordringen er alltid å få prosjektet til å passe inn med omgivelser og rammebetingelser. Konkret skal vi i Jåtunparken integrere 131 leiligheter, sportsboder, butikk, parkeringsanlegg og uterom til en harmonisk helhet. For vi ønsker å skape arkitektur som varer – ikke noe som går av moten i morgen.

– Hva er viktigst?

– Å sørge for variasjon. Store bygningskropper må ikke dominere for mye. Derfor brytes fasadene i Jåtunparken opp med ulike typer materialer som skjermtegl, aluminium og vindusflater.

– Vi bruker også farger for å skape harmoni og egenart. Ett av byggene er rødt, et annet har en mørkere fargetone. Beplantning ved innganger og så videre er også med på å myke opp totalutrykket.

– Hvordan tenker dere innomhus?

– Alt begynner med planløsningen. Jeg ser for meg at jeg skal bo her selv. Finne de gode løsningene – skape funksjonelle leiligheter. Alle boenhetene skal ha mye dagslys og gode solforhold, og alt skal være estetisk fint.

– Hvem tenker du Jåtunparken passer for?

– Jåtunparken vil ha bred appell. Det er en god blanding av store og mindre leiligheter noe som passer for alt fra førstegangskjøpere til dem som har solgt eneboligen. Det fine er at et bredt publikum bidrar til et rikt og levende bomiljø.

– Dette er en god beliggenhet for alle som jobber på det nye sykehuset, på Forus, i Hinna Park eller Stavanger og Sandnes. Bussveien langs Diagonalen sikrer rask forflytning for alle som foretrekker å reise kollektivt, og det er sykkelvei til Forus. Dermed er det lett å komme seg kjapt og effektiv frem.

– Hvordan tror det blir å bo her?

– Det blir trivelig. I underetasjen kommer det en stor REMA 1000-butikk, samt en kafé. Det vil også være en felles hage som blir grønn og frodig. I tillegg er det gode fellesrom, som for eksempel selskapsrom og gjestehybel. Dette er et Heime-prosjekt, hvor alt legges til rette for sosiale fellesaktiviteter, slik at naboene enkelt kan knytte tette bånd.