Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Lurer du  hvordan det funker med borettslag?

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om kjøpsmodell, felleskostnader og alt det andre som følger med. Enten du er godt kjent med borettslag eller bare er litt nysgjerrig – her får du oversikten.

Et borettslag er et felleskap hvor du og naboene dine eier sammen. Når du kjøper bolig i et borettslag, kjøper du ikke selve leiligheten, men en andel i borettslaget. Den andelen gir deg eksklusiv bruksrett til akkurat din bolig – ingen andre kan bo der, leie den ut eller gjøre endringer uten din tillatelse.

Samtidig eier dere bygningen og eiendommen i fellesskap. Det betyr at du er med på å eie hele tomta, fellesarealene, tak og vegger – og alt det som gjør Jåtunparken til et godt sted å bo.

Ja – bare på en litt annen måte enn i et sameie.

Når du kjøper i borettslag, eier du en andel i borettslaget. Det betyr at du, sammen med de andre beboerne, eier hele bygget og eiendommen. Din andel gir deg enerett til å bo i din bolig – ingen andre kan bruke den, leie den ut eller selge den.

Du kan også selge andelen din videre til markedspris, akkurat som med andre boliger.

Så ja – du eier, men sammen med naboene dine.

I Jåtunparken består boligprisen av to deler:

  • 50 % innskudd, som er din egenkapital og betales direkte til borettslaget når du kjøper.
  • 50 % fellesgjeld, som borettslaget tar opp i et felles lån.

Fellesgjelden i Jåtunparken er avdragsfri de første 20 årene. Det betyr at de månedlige felleskostnadene dekker renter på fellesgjelden, i tillegg til drift, vedlikehold, forsikringer og kommunale avgifter. Sjekk ut borettslagets budsjett for å se hva som dekkes.

Du kan også velge individuell nedbetaling av fellesgjelden (IN-ordning), slik at du kan betale ned gjelden raskere og dermed redusere månedlige felleskostnader.

Nei, ikke nødvendigvis. I Jåtunparken har du fleksibilitet gjennom det som kalles IN-ordning. Det betyr at du kan velge å beholde fellesgjelden og betale litt mer i måneden – eller du kan betale ned hele eller deler av den når det passer for deg.

Du står altså fritt til å tilpasse økonomien etter livssituasjonen din. Bare husk: Nedbetaling skjer på faste tidspunkt, opptil fire ganger i året, og beløpet må være minst 100 000 kroner per gang. Det tilkommer også et lite administrasjonsgebyr.

Kort sagt: Du kan bo med eller uten fellesgjeld – du bestemmer.

De fleste borettslag – inkludert Jåtunparken – har en trygg og god sikringsordning som beskytter deg mot nettopp dette.

Dersom noen skulle slutte å betale felleskostnader, trår forretningsføreren (som for eksempel Bate) inn og følger opp saken. Først med påminnelser, så inkasso – og hvis det virkelig går langt, kan andelen bli tvangssolgt for å dekke gjelden.

Poenget er: Du blir ikke automatisk sittende igjen med naboens regning – systemet er laget for å fange opp slike ting før det går utover fellesskapet.

Som andelseier har du ansvar for alt innvendig i din egen bolig – altså det du bruker og bor i til daglig. Det betyr at du må passe på ting som vegger, gulv, tak, innvendige dører, varmekabler og vinduer.

Du må også sørge for at bad og kjøkken fungerer som det skal, og holde ting som varmtvannsbereder og toalett i god stand. Har du sluk på badet eller balkongen? Da er det ditt ansvar å rense det jevnlig, så det ikke tetter seg eller skaper fuktskader.

Hovedregelen er enkel: Du tar vare på det som er inni – borettslaget tar resten.

Det kommer an på reglene i det enkelte borettslag. Noen tillater kjæledyr uten videre, mens andre har restriksjoner – som for eksempel at du må søke om tillatelse.

Har du gode grunner for å ha med deg firbeint venn, og lover å ta hensyn til naboene? Da får du som regel ja – bare ta kontakt med styret først.

Kort sagt: Det er ikke alltid fritt frem, men ofte mulig.

Nei da – de fleste borettslag har én eller to dugnader i året. Da handler det gjerne om å rydde litt ute, plante, vaske eller gjøre småting som gjør nabolaget hyggeligere.

Det er helt frivillig å bli med, men mange synes det er en fin anledning til å bli kjent med naboene – og samtidig bidra til at borettslaget sparer litt på vedlikehold.

I Jåtunparken vil det også være engasjert både vaktmester og gartner, slik at bygninger og uteområder holdes i god stand.

 

 

Et privat borettslag betyr at det ikke eies eller styres av et stort boligbyggelag – det er beboerne selv, gjennom styret, som har kontrollen.

Det gir mer innflytelse for deg som andelseier, og større mulighet til å påvirke beslutninger som gjelder hverdagen i borettslaget. Rett og slett mer lokalt engasjement – og mindre byråkrati.

Borettslaget i Jåtunparken er uten forkjøpsrett.
Det betyr at du fritt kan selge boligen til hvem du vil – uten at salgsprosessen forsinkes eller forstyrres av regler for forkjøpsrett.

Ja, det er fullt mulig å leie ut – men med noen rammer. Hovedregelen er at du må ha bodd i boligen selv i minst ett av de to siste årene, og at utleieperioden ikke kan være lenger enn tre år. Du må også søke og få godkjenning fra styret først.

Vil du at barna dine, foreldre eller besteforeldre skal bo der? Det er helt greit, og da gjelder ikke de samme begrensningene.

Disse reglene er med på å sikre et stabilt og godt bomiljø, der folk kjenner hverandre – og tar vare på både bolig og fellesområder.

Har du spørsmål om hva som er mulig når det gjelder utleie i Jåtunparken, kan du kontakte megler for nærmere informasjon.

Styret har ansvaret for den daglige driften, økonomien og vedlikeholdet i borettslaget, samtidig som det sørger for at lover og regler følges. Styret velges av andelseierne på den årlige generalforsamlingen, og alle som eier en andel kan både stemme og stille til valg. Har du lyst til å bidra og påvirke? Da er det bare å melde seg!

Felleskostnadene går til viktige ting som kommunale avgifter, felles strøm, forsikringer, vedlikehold – og eventuelt lån borettslaget har. Det er viktig å betale dem hver måned, så unngår du problemer. Hvis betaling uteblir, følger vanligvis purringer og inkasso – og i verste fall kan andelen din bli solgt for å dekke det som ikke er betalt.

Vedtektene er borettslagets egne regler som forteller hvordan fellesarealer skal brukes, hvordan utleie fungerer, hva som gjelder for vedlikehold – og hvilke fullmakter styret har. Du kan få vedtektene fra styret, eiendomsmegler, eller de ligger ofte tilgjengelig på borettslagets nettside. I tillegg følger borettslaget lovverket i borettslagsloven fra 2003, som setter rammer for hvordan borettslag skal drives.

I Jåtunparken – et prosjekt med flere bygg og fellesarealer – etableres det et eget sameie som har ansvar for uteområder, felleslokaler og garasjeanlegg. Borettslaget blir en del av dette fellessameiet, og får egne representanter i styret.

Planen er byggestart i januar 2026. Hvis alt går som det skal, kan du glede deg til å feire jul i ny bolig i 2027 – eller flytte inn tidlig i 2028.

✉️ Andre spørsmål?

Lurer du på noe mer? Bare ta kontakt med megler - de svarer gjerne.

Ta kontakt